Cellkirke i praksis
Den fjorten år gamle gutten til en mor i vår cell - ble hjerte operert igår. Operasjonen gikk greit - det var høy sjanse for at at det ikke ville gå bra. Mange bønner steg opp i går formiddag - nå takker vi for at det gikk bra og venter vi på informasjon om inngrepet klarte å fikse problemet.
Celleleder Po Chu (kona) var der og gutten spurte henne to spørsmål før operasjonen. Ville operasjonen gjøre vondt og ville han dø? Svarene var nei og kanskje. Noen ganger er det tøft å måtte være ærlig. Heldigvis kunne hun også si at om det værste ville skje ville han gå til et bedre sted. Gutten ble døpt til jul i vår menighet
En annen mor i vår menighet holder nå på å forbrede seg til eksamen for å komme inn på universitetet og det er så tøft at han har begynt å "se" og "høre" ting som foreksempel at folk på TV som snakker om til og om ham. Ungdomscella og vår sjefspastoren tar seg av dette.
Vi har også startet et menighetsprosjekt - der noen i menigheten hjelper et blindt ektepar i vår celle å komme seg ut på byen. Cella vår trenger derfor ikke ta dette ansvaret alene.
Det ser ut som om cella og kirken vår er på rett plass. Vi bryr oss i hvert fall og omsorg og kjærlighet er starten på alt som er godt.
